Europeerne var veldig nysgjerrige, de ville se hva annet som
var rundt. De begynte å reise til forskjellige kontinenter. Det var mye nytt
som fantes som de ikke hadde fra før av, for eksempel krydder og silke fra
Asia. Handel mellom kontinentene begynte å vokse. Et av landene Europa oppdaget
var Kina.
Det begge hadde til felles var at landene var i Eurasiske
kontinentet, rundt midten av Europe og Asia. Folkevekst var et stor problem for
Vest-Europa og Kina, og de løste det på forskjellige måter. Vest-Europa reiste
rundt, koloniserte andre land og hadde handel. Kina økte arbeidsinnsatsen som
ble lagd ned i jordbruket og andre produksjon.
Europeerne kom til Kina rundt 1500-tallet, det var Ming-dynastiet (1368-1644) som styrte Kina. Det var en rolig periode hos
Kina på den tiden. Europeerne kom til Kina gjennom sjøveien med båt. En av de største endringene for Kina da
europeerne kom var at kineserne begynte å produsere mer, for å selge
produktene. Folket i Kina begynte å
flytte inn i byene, senere vokste det fram småbyer.
Keiserne i Kina fra den periode var veldig lite interessert
i handel gjennom sjøen. Makten de hadde var for det meste i innlandet, og må
kontrolleres, så kysten hadde lite å si. Da europeerne først kom til Kina ble de
ikke sett som trussel. Kina hadde silke,
lakkerte, møbler, porselen og te som europeerne ville ha. Noen kineserne var
også interessert i ting fra Europa, som opium. Opium ble henta fra det britiske
koloniserte India. Det var forbudt med i
Kina med opium, så det ble smuglet inn. Det var mange som ble avhengige opium,
senere kom det to kriger pga av det.
Kilder: http://sti.ndla.no/package/521?page=5